DET VAR EN GANG EN EKTE HEKS. BÅDE STORE OG SMÅ VAR REDDE FOR HENNE. DE BLE REDDE NÅR DE SÅ HENNE FLYGENDE PÅ SOPELIMEN SIN, NÅR HUN SKJULTE SEG VED MYREN ELLER SATT UTENFOR SIN STUE, DEN SOM STOD PÅ SMÅ HØNSEBEN. SELV DE MODIGSTE KORSET SEG OG TOK TIL BEINS OG PRØVDE Å GJEMME SEG BEST MULIG. DET VAR AKKURAT DET HEKSEN TRENGTE! Å SKREMME FOLK VAR LIKE DEILIG FOR HENNE SOM DET ER FOR OSS Å SPISE EN PORSJON ISKREM, ET LANGT LANGT SUKKERTØY ELLER EN HEL ESKE AV DEM...
DET SÅ UT TIL AT HUN LYKTES BRA. DET VAR BARE DET AT HEKSEN VAR VELDIG GAMMEL – KANSKJE ALLEREDE NOEN HUNDRE ÅR GAMMEL. GAMLA BLE FORT SLITEN AV Å LØPE OMKRING. DA FIKK HUN LYST TIL Å SOVE ELLER Å HVILE OM ETTERMIDDAGEN. MED HALVLUKKEDE ØYNE LABBET HUN TIL SENGEN. HUN VAR RASENDE PÅ SEG SELV OG NYNNET PÅ EN VUGGESANG HUN HADDE LAGET SELV:

JEG HAR FÅTT FOLK TIL Å GYSE!
HE HE HE... HE HE HE,

JEG HAR FÅTT BARN TIL Å GRØSSE!
BØ BØ BØ... BØ BØ BØ...

MEN JEG BLE SÅ SØVNIG
LU LU LU... LU LU LU,

LIKEVEL KAN JEG IKKE SOVE ROLIG,
LI LI LI... LI LI LI,

FOR Å SKREMME BARN BLIR IKKE MULIG DA
DA DA DA... DA DA DA...

Å PLAGES PÅ DENNE MÅTEN ORKET HEK­SEN IKKE LENGER. EN DAG TENKTE HUN HARDT. HUN RUSKET SEG IVRIG I HÅRET, KLØDDE SEG I BAKHODET, DRO I ØRENE TIL HUN FANT UT AT HUN VILLE SETTE OPP ET SKREM­SEL UTENFOR STUEN. SKREMSLET KUNNE AVLØSE HENNE OG SKREMME BORT FOLK IKKE DÅRLIGERE ENN HEKSA SELV HADDE SKREMT DEM, NÅR HUN SOV.
I TRE NETTER OG TRE DAGER SYDDE HUN, KLIPPET, STRIKKET OG PYNTET HUN SKREMSLET MED FARGEBLYANTER. HUN PRØVDE SÅ GODT SOM HUN KUNNE Å LAGE ET SÅ SKUMMELT SKREMSEL SOM MULIG. SKREMSLET SKULLE FÅ BÅDE FOLK, DYR OG FUGLER TIL Å SKJELVE AV FRYKT NÅR DE SÅ DET.
MENS HEKSEN STREVER AV ALLE KREFTER, KAN JEG FORTELLE DERE HVORDAN SKREMSLER BLIR LAGET I HELE VERDEN. DET ER VELDIG ENKELT! DE SOM LAGER SKREMSLER SYNES AT DE SELV ER DE BESTE OG DE PENESTE, MENS DE VERSTE OG STYGGESTE FOR DEM ER DE SOM ER MEST ULIKE DEM SELV. SLIK GJORDE DENNE HEKSEN DET OGSÅ. HUN SKAPTE ET EKTE SKREMSLENES SKREMSEL HELT ULIKT HENNE SOM HUN SELV SYNTES VAR EN HEKS-SKJØNNHET.
DA HUN VAR FERDIG MED ARBEIDET, GIKK HUN FORNØYD SOM EN DAME OG LA SEG. HUN SOVER OG DRØMMER AT ALLE GÅR FORBI HENNES HJEM OG SER SKREMSLET PÅ LANG AVSTAND. HUN SIKLER MENS HUN SOVER.
DA HUN VÅKNET, ÅPNET HUN DET HØYRE ØYET, LØFTET DET VENSTRE ØRET OG, SOM ET FRYKTELIG MARERITT, HØRTE HUN EN GLAD BARNE­SANG RETT UTENFOR HJEMMET HENNES:

DEN SOM SATTE DENNE DOKKEN –
HAR STENGT VEI FOR OSS Å TRÅKKE.
DOKKER VIL HA BARE LEK
MENS VI SØKER SPENNING.

KOM DA, DOKKA I LEKERUNDEN,
VI SKAL DELE RINGEN.
DU MÅ GJETTE HVEM HAR FÅTT DEN,
DEN FÅR KRANSEN OG LUEN.

SLIKE FREKKASER HADDE HUN ALDRI SETT FØR. HUN BLE SÅ SINT AT HUN FØK OPP PÅ TAKET UTEN SOPELIMEN, KLEDD KUN I ROGNESKJORTE. HAR DU SETT PÅ MAKEN! BARN FRA HELE LANDSBYEN LEKTE MED UHYRET HENNES SOM OM DE SYNTES DET VAR HYGGELIG. HEKSEN SKALV OG DIRRET LENGE DA HUN SÅ DETTE. HUN REV SEG I HÅRET IGJEN, STAKK FINGRENE I NESEN, KILTE SEG UNDER FØTTENE, TIL HUN HADDE LØST GÅTEN SOM VAR UMULIG Å KNEKKE FOR NOEN ANNEN HEKS.
DET VISTE SEG AT AVLØSEREN HENNES LIKNET SOM TO DRÅPER VANN PÅ DEN VAKRESTE OG MUNTRESTE JENTA I LANDSBYEN, HUN SOM HET KRISTINE.
DA BARNA SÅ HEKSEN PÅ TAKET, LØP DE I HVER SIN RETNING. FORTSATT SKJELVENDE AV SINNE MISTET HUN BALANSEN OG TRILLET NED RETT I KRISTINES, UNNSKYLD, DET UNGE LILLE SKREMSLETS FAVN.
UTEN MÅL OG MÆLE STOD HEKSEN LENGE OG HOLDT RUNDT SKREMSLET. OG JO LENG­RE HUN SÅ PÅ DET DESTO MER LIKTE HUN DET LILLE SKREMSLET.
DA HEKSEN FØLTE VARMEN I HJERTET SITT, BAR HUN DET LILLE SKREMSLET INN I DET LILLE HUSET. HUN SATTE HENNE VED BORDET OG BEGYNTE FOR­SIK­TIG Å FORTELLE FORSKJELLIGE HISTORIER OG HENDELSER, SYNGE MUNTRE SANGER OG LEKE SAMMEN.
SLIK FIKK HEKSEN EN GOD VENNINNE OG BEGYNTE Å PASSE PÅ HENNE. HUN PYNTET HENNE OG FOR­KLAR­TE DET INNVIKLEDE LIVETS HEMME­LIGHETER. ALT SNUDDE SEG LIKSOM OPP NED... DET VAR UTROLIG, MEN HEKSA BLE FOR­­VAND­­LET TIL EN HYGGELIG OG ROLIG GAMMEL KVINNE...